Babyvest

Da garnet ble kjøpt inn var planen å strikke romper.
Eller, plan og plan.....
Jeg falt for fargen og tenkte som så at jeg kunne strikke romper og garnet ble kjøpt.
Vel hjemme oppdaget jeg at garnet var helt feil, baby merino burde vært merino extra fine, altså for tynt.

Etter et søk på nett etter inspirasjon til babytøy, flere kjenninger venter små, ble bl.a dette mønsteret lagret.
En søt vest til en liten gutt.

Mønsteret er hentet fra drops og det er gjort bare en endring i forhold til mønsteret, ribben nede.
Drops har en merkelig ide om vid ribb med felling i overgangen til rettstrikk, noe som gir en ribb som fort står litt ut og mister all funksjon i forhold til å holde fasongen på plagget.
Jeg la opp oppgitt maskeantall etter felling til ribben og fortsatte med like mange masker videre med glattstrikk.
Det er selvfølgelig litt smak og behag men jeg foretrekker en ribb som trekker litt sammen nede, synes det gir plagget bedre fasong og holder fasongen bedre gjennom bruk.

Vesten har knepping i ryggen, litt lettere å dra over hodet på en liten pjokk.

Mønsteret er hentet fra garnstudio/drops og er strikket i baby merino derfra på pinne nr 3.
Jeg la opp etter størrelse 6-9 mnd og selv om strikkefastheten stemmer ganske godt ble vesten mindre enn oppgitt mål.
Det gikk med ca 1,5 nøste på vesten.

Nå gjenstår det å se om den blir barselgave i løpet av våren....

Bøvertun til frøkna

Terskelen for å strikke noe som helst som skal klippes opp før montering er høy og kofter står absolutt høyest på den listen....
Meeen, så er det jo bare det at kofter er jo kjempefint og ikke minst praktisk på så mange måter.

På Bøvertun starter jeg i halsen og da blir jeg jo ferdig med mønsteret med en gang og så er det bare å sette inn "ræsergiret" på resten.
Ensfarget rundt og rundt er takknemlig TV strikk......

Frøkna er veldig glad i lilla så da gikk jeg for den fargen, i silja fra gjestdal.
På denne stemmer målene bedre enn på min egen som er strikket i sisu, ikke helt etter strikkefastheten denne heller.
Nå har jeg virkelig sett hvorfor så mange på disse strikkesidene snakker om løpemeter også ved skifte av garn, ikke bare strikkefasthet....

Jeg startet tidlig med koften og burde vært ferdig i god tid før bursdagen men det skar seg litt.
Et særdeles lite planlagt opphold på sykehus satte koften litt på vent, var enda midt i mønsterbordene og valgte å få pakket ned et litt enklere strikketøy. (mannen pakket en liten bag med nødvendigheter mens vi ventet på ambulansen, toalettsaker og strikketøy!)
Da jeg reiste til lofoten på påskeferie var den blitt såpass stor at den tok opp for mye plass i kofferten og ble liggende hjemme, en uke ble som kjent til to.

Selv når tre uker med gavestrikking forsvant burde det være godt mulig å bli ferdig før bursdagen men så er det jo sånn at gaver bør jo helst være litt hemmelige.... (ikke alltid like enkelt når mottaker bor under samme tak!)
Det ble hektisk aktivitet siste uka før bursdagen og symaskinen viste seg selvfølgelig fra sin aller mest sjarmerende side!!

Undertråden kjørte seg så til de grader fast at alt sto "blokk i stokk" og jeg måtte frem med skrujern og ta bort nåla for å få lirket strikkinga løs! (derfor liker jeg ikke strikketøy som involverer symaskin)

Jubilanten fikk koften pent innpakket til bursdagen med beskjed om at den skulle gjøres ferdig en dag senere...
Det som da gjensto var å dekke til sårkanten på knappestolpene og sy i knapper.
Jeg hadde kjøpt pyntebånd for å sy over sårkanten men endte til slutt med å ta opp masker å strikke belegg.
På denne koften har jeg valgt å ta opp masker langs kanten og strikke knappestolpene.

Min kofte er stadig i bruk så nå håper jeg frøkna tar sin i bruk når høsten kommer....

Mønsteret er hentet fra "Kofteboken, den store koftejakten" fra Lene Holme Samsøe og Liv Sandvik Jakobsen.

Glassbrikker

Så meg litt lei på de små serviettene mamma har liggende under kaffekrusene og etter et besøk hjemme fant jeg frem heklekrok og garn.
Hadde et nøste bomullsgarn liggende og på ei kveldsstund ble det seks glassbrikker.

"Det va ei ugunstig farge....."
Motsvaret var at de er vaskbare og at jeg kan lage nye i en annen farge senere.....

Når jeg først var i gang ble det fire til som jeg skal ha selv, til bruk ute på glassbordet.
Nå håper jeg at sommerværet kommer tilbake igjen snart, fine dager hvor jeg kan ta med meg koppen og strikketøyet ut....

Jeg har brukt Mor Aase bomulsgarn og heklekrok nr 3.
Det ble 10 brikker av ett nøste.

Amandatepper

Det blir stadig nye Amandatepper fra meg, kjekt arbeid å ta etter til avveksling fra andre prosjekter.

Det aller siste fra min hånd er en sjeldenhet, fullt sett med teppe, lue OG sokker.

Teppet er heklet som en stor oldemorrute og måler 65x65 cm.
Undres fremdeles litt på hvorfor det virker som langsidene blir for lange, virker som hjørnesømmene strammer litt inn mot midten....
Men kanskje er det bare blokking som skal til...?

Luen er strikket i ribb for å være fleksibel og passe hoder i forskjellige størrelser, kan brukes både med eller uten brett.
Sokkene er delvis strikket etter et mønster fra Amandasiden, Elisesokken som jeg har valgt å kalle den, og passer antakelig til en terminfødt baby.

Da jeg reiste på påsketur lagde jeg meg et enkelt reisearbeid i passende farge for høytiden, lys gult.

Mønsteret ble til underveis og ferdig mål på teppet ble 58x66 cm.

Det er brukt babyull på alt.

Sokker til kattepasserne

Mamma og pappa stiller villig opp som kattepassere når behovet melder seg og i påsken ble en ukes ferie plutselig til to uker og jeg tror både pusen og passerne koste seg (en noe mer strittende pels etter ferien tyder på at han har levd godt.....)

Hos Fru Soleng i Svolvær kjøpte jeg to nøster Syv brødre fra Novita da jeg var der i påsken med plan om læsta til de hjemme.

Læstan er strikket på pinne nr 3,5.

Ett nøste på 150 gram holdt akkurat til et par mannfolklæsta!

Følte meg litt dristig med fargevalget men synes det ble veldig fine.
Gode, gammeldagse og kjedelige læsta blir brått mye mer motiverende å strikke når garnet striper seg så fint underveis....
Nå er jeg spent på slitestyrken!

Vinnerlykke

Jeg var hos svigers i helgen og reiste hjem med betydelig mer garn i strikkebagen.....
Den lokale butikken selger garn fra drops og kjørte en trekning på en overraskelse for alle som kjøpte garn i løpet av lørdagen.

Jepp, jepp....
Pakken ble min!

Svigermor synes det var litt urettferdig, hun kjøpte mye mere garn enn meg.....

Er litt usikker på hva det blir av dette, veldig knæsje farger og lite ull (30%) så det må nok tenkes litt.

To hefter fra drops skjulte seg i bunnen av esken.

Matcher DU strikketøyet??

Av og til ser man seg selv utenfra og blir litt flirfull......

Go'klompen jakke og lue

Jeg hadde en ermeløs jakke som hadde blitt liggende uferdig etter en ferietur sist høst og da det ryktes om en liten guttebaby i mannens familie var det en gylden anledning til å få den ferdig.

Garn og mønster til go'klompen jakke ble med på ferietur, enkel og grei reisestrikking tenkte jeg.

Forsåvidt riktig, når jeg bare kom meg forbi ermeøkingen.......

Jakken er strikket fra halsen og ned med "raglanøking", men mønsteret gjør det litt vanskelig å se økningen så det krevde en god posjon telling og konsentrasjon.

Da jeg var ferdig med bolen mistet jeg motet litt og fremdeles på farten så la jeg det til side og begynte på et litt lettere strikketøy som ikke krevde så mye tenking. Sokker om jeg ikke husker feil.....

Da jeg tok den frem igjen var det egentlig fort gjort å få den ferdig.

Jeg hadde til og med passende knapper liggende, fra en tidligere ferietur de også!

Jeg hadde såpass mye garn igjen at det ble nok til en lue også.

Go'klompen lue, litt endret i forhold til mønsteret.

Jeg tok bort vrangborden og strikket mønster hele veien, og øreklaffer.

Jakken er strikket i størrelse 6-12 mnd og luen noe lignende, og jeg har brukt baby merino fra drops.

Mønstrene er selvfølgelig hentet fra boken til Klompelompe.

Gutten ble født rett før påske og har fått pakken sin.

Det er selvfølgelig alt for stort nå men når det blir høst og kaldere dager igjen, da er det godt å ha noe varmende liggende på lur.....

Bøvertun kofte

Det er snart to måneder siden kofta ble ferdig og tatt i bruk, men jeg måtte til Lofoten for å få tatt bilder av den i bruk.....

Jeg har lenge hatt lyst på kofte men terskelen har vært høy for å gjøre det. Lar meg skremme av monteringen......
Synes Nancy kofta er så fin men "alle" har jo en variant av den så da jeg fikk kofteboken til jul falt jeg pladask for denne.
En moderne variant av et gammelt mønster.

Den skal strikkes i mini alpakka men siden jeg ikke er så glad i å strikke i rent alpakkagarn, spesielt mønster, hadde jeg bestemt meg for å finne et alternativt garn.
Og hva skjedde en lørdags ettermiddag på en ganske full strikkebutikk???
Joda, jeg kjøpte mini alpakka. Det var jo så mykt og godt, og hadde den perfekte blåfargen.....
Allerede på hjemturen begynte angeren å sige på og etter å ha sett og klemt på garnet gjennom søndagen kjørte jeg og garnposen tilbake til byen mandag formiddag.

Koften ble til slutt strikket i sisu og jeg er godt fornøyd med resultatet.
Det ble litt bom på strikkefastheten så koften ble litt større enn den skulle være og den føles litt vid under mønsteret men vistnok ikke så mye at den ser for stor ut.
Koften strikkes fra halsen og ned, veldig praktisk på mange måter. Fort ferdig med mønsteret og lengden på bol og armer er enkel å tilpasse mottakeren.
Den eneste bakdelen er at du ikke får strikket vrangborden nede før knappestolpen er strikket og satt inn på pinnen.
Seansen med symaskin og klipping gikk over all forventning og uten nevneverdig høyt blotrykk.
Å sy på knappestolpene er et priklearbeid men med godt lys og tålmodighet til å ta seg tid til å gjøre det skikkelig med en gang så går det ganske greit.
Jeg stusser litt over at det skal økes endel før vrangborden skal strikkes, det må da virke mot sin hensikt??
Min kofte ble strikket rett ned uten øking men ser at jeg godt kunne felt litt før vrangborden for å få en litt finere fasong.

Bøvertun er som nevnt et gammelt mønster som er hentet frem og modernisert.
Den orginale har isydde ermer og rutemønster på bolen, og det er også mønster på den i boken.
Jeg har valgt å strikke den nye varianten som er rundstrikket og uten rutemønsteret, synes den ble finest sånn.

Jeg er godt fornøyd og terskelen for å strikke kofter er forhåpentligvis blitt litt lavere.....

Ps. Det er mannen som har vært flink fotograf!

Påskeferie i Lofoten

I går kom jeg hjem etter en to ukers ferie i Svolvær og da så strikkebagasjen sånn ut......

Betydelig større enn da jeg reiste. Hadde med meg garn til et Amandateppe og den mørkeste jakken.
Et besøk hos Fru Soleng, og vipps så hadde jeg kjøpt noen nøster lilla til enda en babyjakke.
Hjemreisen dro ut i tid og da måtte jeg tilbake dit for å sikre meg noen nøster til for å være helt sikker på at det holdt gjennom alle "røddagene"......
Så, etter to ukers ferie sitter jeg med to umonterte babyjakker, et halvferdig babyteppe, en nesten ferdig kjole/vest til baby og to nøster garn med planer.

Jeg har nok ikke hatt en sånn "vanlig" lofotferie med hotell eller rorbu, toppturer og dyre sightseeing turer.
Neida, jeg har vært på besøk hos mannen som har vært på verksted med båten han jobber på.

En uke ble til to, hjemreisen ble utsatt en dag sånn at jeg fikk med meg utdokkingen.
Det høres kanskje ikke så spennende ut, uker på en båt som ligger i tørrdokk godt plassert under tak, men det blir akkurat det man gjør det til selv.
Klart det blir litt lange dager når mannen er opptatt men resten av mannskapet er en hyggelig gjeng, kokken takler litt husmoderlig innblanding i byssa og det var fin gangavstand til Svolvær by.
Og så har jeg jo strikketøyet selvfølgelig, som imponerende nok har fått ligge i fred uten litt ekstra hjelp......
Det ble rusletur med min kjære langs fiskehjellene, måneskinnstur og kveldstur i dokka.

Vi var på kaia og fikk oss dagsfersk skrei hos en fiskerkjenning, kveldstur med kaffe på hurtigruten og kaffe hos sjøfartsdirektoratet (skipskontrollen).

Jeg lærer bestandig noe nytt når jeg er ombord og denne gangen har jeg sett og lært endel om det som ellers skjuler seg under vannflaten.
Og ikke minst var det litt spennende å få være med på utdokkingen og se hvordan det foregår.

Ferie er så mangt og det viktigste er vel å få seg en avveksling fra hverdagen?