Bøvertun til frøkna

Terskelen for å strikke noe som helst som skal klippes opp før montering er høy og kofter står absolutt høyest på den listen....
Meeen, så er det jo bare det at kofter er jo kjempefint og ikke minst praktisk på så mange måter.

På Bøvertun starter jeg i halsen og da blir jeg jo ferdig med mønsteret med en gang og så er det bare å sette inn "ræsergiret" på resten.
Ensfarget rundt og rundt er takknemlig TV strikk......

Frøkna er veldig glad i lilla så da gikk jeg for den fargen, i silja fra gjestdal.
På denne stemmer målene bedre enn på min egen som er strikket i sisu, ikke helt etter strikkefastheten denne heller.
Nå har jeg virkelig sett hvorfor så mange på disse strikkesidene snakker om løpemeter også ved skifte av garn, ikke bare strikkefasthet....

Jeg startet tidlig med koften og burde vært ferdig i god tid før bursdagen men det skar seg litt.
Et særdeles lite planlagt opphold på sykehus satte koften litt på vent, var enda midt i mønsterbordene og valgte å få pakket ned et litt enklere strikketøy. (mannen pakket en liten bag med nødvendigheter mens vi ventet på ambulansen, toalettsaker og strikketøy!)
Da jeg reiste til lofoten på påskeferie var den blitt såpass stor at den tok opp for mye plass i kofferten og ble liggende hjemme, en uke ble som kjent til to.

Selv når tre uker med gavestrikking forsvant burde det være godt mulig å bli ferdig før bursdagen men så er det jo sånn at gaver bør jo helst være litt hemmelige.... (ikke alltid like enkelt når mottaker bor under samme tak!)
Det ble hektisk aktivitet siste uka før bursdagen og symaskinen viste seg selvfølgelig fra sin aller mest sjarmerende side!!

Undertråden kjørte seg så til de grader fast at alt sto "blokk i stokk" og jeg måtte frem med skrujern og ta bort nåla for å få lirket strikkinga løs! (derfor liker jeg ikke strikketøy som involverer symaskin)

Jubilanten fikk koften pent innpakket til bursdagen med beskjed om at den skulle gjøres ferdig en dag senere...
Det som da gjensto var å dekke til sårkanten på knappestolpene og sy i knapper.
Jeg hadde kjøpt pyntebånd for å sy over sårkanten men endte til slutt med å ta opp masker å strikke belegg.
På denne koften har jeg valgt å ta opp masker langs kanten og strikke knappestolpene.

Min kofte er stadig i bruk så nå håper jeg frøkna tar sin i bruk når høsten kommer....

Mønsteret er hentet fra "Kofteboken, den store koftejakten" fra Lene Holme Samsøe og Liv Sandvik Jakobsen.

Bøvertun kofte

Det er snart to måneder siden kofta ble ferdig og tatt i bruk, men jeg måtte til Lofoten for å få tatt bilder av den i bruk.....

Jeg har lenge hatt lyst på kofte men terskelen har vært høy for å gjøre det. Lar meg skremme av monteringen......
Synes Nancy kofta er så fin men "alle" har jo en variant av den så da jeg fikk kofteboken til jul falt jeg pladask for denne.
En moderne variant av et gammelt mønster.

Den skal strikkes i mini alpakka men siden jeg ikke er så glad i å strikke i rent alpakkagarn, spesielt mønster, hadde jeg bestemt meg for å finne et alternativt garn.
Og hva skjedde en lørdags ettermiddag på en ganske full strikkebutikk???
Joda, jeg kjøpte mini alpakka. Det var jo så mykt og godt, og hadde den perfekte blåfargen.....
Allerede på hjemturen begynte angeren å sige på og etter å ha sett og klemt på garnet gjennom søndagen kjørte jeg og garnposen tilbake til byen mandag formiddag.

Koften ble til slutt strikket i sisu og jeg er godt fornøyd med resultatet.
Det ble litt bom på strikkefastheten så koften ble litt større enn den skulle være og den føles litt vid under mønsteret men vistnok ikke så mye at den ser for stor ut.
Koften strikkes fra halsen og ned, veldig praktisk på mange måter. Fort ferdig med mønsteret og lengden på bol og armer er enkel å tilpasse mottakeren.
Den eneste bakdelen er at du ikke får strikket vrangborden nede før knappestolpen er strikket og satt inn på pinnen.
Seansen med symaskin og klipping gikk over all forventning og uten nevneverdig høyt blotrykk.
Å sy på knappestolpene er et priklearbeid men med godt lys og tålmodighet til å ta seg tid til å gjøre det skikkelig med en gang så går det ganske greit.
Jeg stusser litt over at det skal økes endel før vrangborden skal strikkes, det må da virke mot sin hensikt??
Min kofte ble strikket rett ned uten øking men ser at jeg godt kunne felt litt før vrangborden for å få en litt finere fasong.

Bøvertun er som nevnt et gammelt mønster som er hentet frem og modernisert.
Den orginale har isydde ermer og rutemønster på bolen, og det er også mønster på den i boken.
Jeg har valgt å strikke den nye varianten som er rundstrikket og uten rutemønsteret, synes den ble finest sånn.

Jeg er godt fornøyd og terskelen for å strikke kofter er forhåpentligvis blitt litt lavere.....

Ps. Det er mannen som har vært flink fotograf!