Ja altså for ett år siden.....
Strikkedamen derimot følte seg ikke motivert og prøvde etter beste evne å glemme hele posen, noe jeg egentlig klarte ganske godt selv om det pirket bittelitt i samvittigheten av og til.
Så, en liten stund før jul etter at alle julegavene var ferdige og jeg innså at jeg måtte ha et julearbeid, da var det greit å dra hjem å hente garnet.
Genseren måtte være litt videre enn den forrige, noe kortere og ha skikkelig, passe tett hals som var felt litt ned foran.
Den forrige jeg strikket, en marius, var jo fin men absolutt ikke rett for henne. Fargene ble hun ikke helt fortrolig med (burde nok vært orginalfargene men jeg hadde lyst å strikke i andre farger), den var for smal og fasongen ble ikke rett (jeg nektet å strikke med isydde ermer) og halsen var altfor vid og åpen over nakken.
Mamma ble kanskje litt overkjørt men det var et forsøk på å få henne til å prøve noe nytt.
Genseren sitter fint og den er masse brukt men altså ingen favoritt.
Nå har jeg strikket sånn som hun ville ha den, nesten i alle fall...
Jeg har strikket delvis uten mønster, brukte notatene etter den forrige genseren pappa fikk for den passet ganske bra med vidden både på bol og ermer.
Jeg kunne gjort det på enkleste vis og det var nok det mamma hadde tenkt, men jeg valgte å strikke hele genseren i "klompelompemønsteret"
Mønsteret trekker genseren litt sammen på vidden men det ble likevell noe videre enn den forrige.
Da jeg var ferdig med genseren var det fremdeles masse garn igjen i posen så jeg strikket like godt kortbukse til henne.
Jeg har gått ut fra mønsteret på hotpants i Mariusboken men gjort noen endringer, vrangbord både oppe og nede i stedet for rettstrikket brettekant som syes ned.
Mamma går masse på tur ute i marka i all slags vær så denne blir sikkert god å ha under ytterklærne på sånne litt kalde dager.
Siden det fremdeles var mer garn i posen ble det også en strikket hals av samme modell som så mange halser før.
Nå sitter jeg bare igjen med noen små rester og strikketøyet er overlevert.
Og denne gangen tror jeg hun er veldig fornøyd!!
Og moralen?
Tja.....
Noen trives best på kjente stier?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar