Halsvarme

Har endelig vært og hilst på de søte små. Hyggelige dager med en liten en i fanget. Alltid en å holde når de er to!!

Men sånn i alle fall så ble de godt utstyrt med ull før de kom til, voksipose i bilstolen men halsen var så naken.....
Så tanten måtte finne frem garn og pinner da hun kom hjem og strikke halser.

En rest med alpakka fra drops og pinne 2,5 og la opp 80 masker.
Fort gjort og sendt i posten.

Selvfølgelig får nevøene merkeklær hos tanten....

..... jeg vil jo det beste for småguttene!
"Vil det beste for barna" har jeg lest noen ganger de siste dagene når foreldre skal forsvare svindyre klær til sine små.

Hva man legger i det begrepet kan diskuteres, men brukt i denne sammenhengen kjenner jeg at jeg undres litt.....
Hva er viktigst? At barnet ser ut som det er hentet ut av en katalog eller har tøy som tåler lek og søl uten at foreldrene får panikk??

Jeg kjøper klærne til guttene hos HM, cubus, name it og kappahl, og de holder absolutt mål for bruk og vask.

Men ullklærne, de er ekte tantestrikket med tilhørende merke.

Og hva skjuler seg bak dette merket??

¤ Tøyet er strikket i kjærlighet til akkurat dette barnet.
¤ Det er omsorg i hver eneste maske.
¤ Det ligger mange timers arbeid i hvert plagg.
¤ Det er ikke masseprodusert og kanskje det eneste i sitt slag. Ganske eksklusivt spør du meg.
¤ Kvalitet 
¤ Kan produseres etter behov og ønsker
¤ Glede og stolthet over at guttene holder seg varme med tantes klær

Fra tantens strikkepinner blir det klær både til hverdag....

.... og fest

Så ja, de får merkeklær hos tante fordi jeg er glade i dem og ønsker det beste for dem!

Babyjakke med fletter og hullmønster

Da ble jeg endelig ferdig med jakken også og bestillingen kan pakkes og gjøres klar for henting.
Må si jeg slet kraftig med motivasjonen på slutten her, men jeg ble ferdig.
Den er strikket i baby merino fra drops, en ny favoritt på babygarnfronten.
Mønsteret er hentet fra et hefte fra Rauma garn som jeg kjøpte i sommer, Rauma babydesign Baby 062R.

Jeg er noe usikker på hvordan størrelsen ble. Har strikket etter størrelse 6 mnd men den ble mye smalere enn det som er oppgitt, og det til tross for at jeg sjekket strikkefastheten underveis og mente det stemte bra....
Så blir det opptil mottaker om hun vil ha den eller om jeg skal strikke en annen jakke i stedet.

Hemmeligheter

Så nærmer det seg jul igjen og det er så mye som er litt hemmelig, også på strikkefronten.
Jeg hadde en plan for hva som skulle strikkes til jul og der ble de siste trådene festet i går og strikkeriene lagt i press på badegolvet.
Men så er det noe forundelig som skjer, nesten hvert år.....
Kalenderen viser bare november, tidlig november og det er enda lenge til jul.
Ideene strømmer på og vips er listen blitt lengre, nytt garn er kjøpt inn og det er bare å gå på med krum hals. Jaja....

Har lovt bort endel strikkerier til en dame som blir bestemor igjen på nyåret og det meste er ferdig.
Bortsett fra jakken, den er fremdeles ermeløs.

Og midt oppi det hele startet jeg med et prosjekt til meg selv og her er stikkordet nøstebarn...

Direkte morsomt å strikke med pinne 4,5 etter at pinne 2 og 2,5 har dominert i lengre tid!

Kjole/ vest til baby

Jeg har mellom all guttestrikken fått bestilling på litt jentestrikk fra en bestemor som venter barnebarn nr. to.
Har strikket Mariuskjole til de begge, men litt mer var ønsket til den lille.
Valget falt på denne fra garnstudio.

Jeg har strikket den i baby merino og str. 6 mnd.
La inn litt ekstra lengde sånn at den er mer kjole enn vest til å begynne med.

Nå har jeg bare jakken igjen så er denne bestillingen i boks og godt er det for strikkeideene står i kø...

Amandastrikk

Da har jeg omsider fått vasket siste amandateppene jeg har laget, et strikket og et heklet.

Slet litt med den grønne fargen men spesielt på det hekla teppet gjorde det seg.
Tror ikke jeg kjøper den fargen flere ganger....

Før helgen var jeg på sykehuset og leverte masse flott strikk.
Med meg hadde jeg:
# 35 tepper
# 63 luer
# 50 par sokker
# 14 par votter

Avdelingen er veldig glad for det de får og foreldrene enda mer, det tilfører noe normalt inn i en litt vanskelig tid.
Og jeg er kjempestolt over alle de flinke strikkerne som bidrar, uten dem hadde ikke dette vært mulig.

Amandaprosjektet har fått egen mailadresse: bodo@amandaprosjektet.no

Ull i bruk

Etter oppfordring fra monstermønster om å vise frem genserbeholdningen har også jeg sett litt inn i skapet og tatt frem for fotografering.
Jeg strikker mye og det meste havner i andre skap enn mitt eget men når jeg begynte å plukke frem viste det seg å være litt mer ull i hjemlige skap enn jeg hadde tenkt over.
Men det skal også sies at den eldste genseren er 20 år gammel.....

Genseren i front er den aller første store genseren jeg strikket og det var enten sommeren jeg fylte 16 eller 17 år (litt usikker her).
Den er strikket i type østlandsgarn/vestlandsgarn og er utrolig mye brukt og har holdt seg godt. De senere år har den dessverre vært mest skapfyll av den nostalgiske typen, den var tross alt den første.

Den blå med lilla mønster er en kjole/tunika som er strikket i østlandsgarn (tror jeg). Ble vel egentlig litt i største laget men likevell brukt endel, da med belte i livet.

Den hvite er en VM genser og strikket i heilo. Den er godt brukt og av typen som er blitt varmere etter mange gangers vask. Noe tovet men ikke værre enn at genseren er fullt brukbar om enn ikke så ofte i bruk lengre.

Den røde og hvite er antakelig strikket i superwash fra gjestdal. Den er også endel brukt og er fremdeles like god som ny. Den er lite brukt de senere år pga. isydde ermer med endel vidde som blir veldig klumpete under jakker med smale ermer.

Den blå med fletter er siste skudd på strikkefronten. Strikket senhøstes i fjor og er enormt mye brukt det siste året. Strikket i nepal og har litt tilløp til nupper.

Den ensfargede røde ble strikket helt på frihand med raglanfelling pga. de tidligere omtalte smale jakkeermene. Den er strikket i noe som het klassisk alpakka fra drops (noe tykkere enn den alpakkaen de har nå). Denne har så absolutt vært en favoritt og er enormt mye brukt, noe den så smått bærer preg av. Den har holdt seg godt gjennom bruk og vask.

Sånn ser gensergarderoben min ut i skrivende stund, men min høyt elskede Fanajakke må nevnes selv om den ble sendt til de evige strikkehimler i vinter og bare knappene ligger igjen i syskrinet i håp om gjenbruk. Fanajakken ble strikket altfor stor og kunne fort endt som skapfyll men frossen som man er ble det verdens beste hjemmejakke og til slutt totalt utslitt.

Mannen er storbruker av ullgensere og flere er strikket til han også.

Disse tre ligger for øyeblikket i skapet, to er med ut på jobb.
Den lyse islendingen er strikket i Karisma fra drops, utrolig myk og god men er litt usikker på om det er "hold" nok i den for å brukes til arbeidsgenser, det får tiden vise. De to andre er flere år gamle, mye brukt og vasket, strikket i superwash fra gjestdal og holder seg godt. (bortsett fra halsene som er fornyet etter slitasje).

Husets tenåring derimot er ingen storbruker av ull til mors store fortvilelse, en ny lue er alt som er ønsket av og til.
Hun har selvfølgelig et alternativ, Marius med rund sal som er strikket i Karisma fra drops, som altfor sjeldent er i bruk.

Småstrikk og oppattarbeid...

Utrolig hvor mye annet man får strikket når det egentlige strikketøyet har falt i "unåde".
Jeg burde nok helt klart sjekket strikkefasthet, kanskje strikket en prøvelapp? eller i hvertfall sjekket oppgitte mål på ferdig plagg før jeg begynte. Det hadde nok spart meg for en hel del irritasjon....
I alle fall, før helgen fikk jeg den smarte ideen om å sjekke hvor stort det ble. Og ja, kjempestort og gutten hadde trengt flere år med god vekst før det hadde passet.
Da var det bare ett å gjøre, rekke opp og starte på nytt med litt mindre pinner og en størrelse mindre.
Rykk tilbake til start og etter tre omganger kjente jeg behovet for en pause.

Etter flere andre småprosjekter og dager med stygge blikk er jeg igang igjen og ved godt mot!

Full vinter i nord og jeg oppdaget til min store forskrekkelse at siste paret med tynne hjemmestrikka sokker er i ferd med å takke for seg.
Sokker er ikke favoritten men jeg hadde garn liggende klart til formålet (skulle strikke nye i fjor vinter når nest siste par gikk i søpla) og det var bare å hive seg rundt å få det gjort.
Med en liten damefot så går det faktisk ganske fort og greit når man bare kommer seg igang.

De er strikket i Sterk fra DSA på pinne nr. 3.
Og en liten huskeregel for å få rett størrelse på sokkene, skostørrelse delt på to pluss en og du har lengden fra hæl til du skal starte tåfell.

I går strikket jeg barnehagevotten, mønster hentet fra bloggen Hjemmelaget.

Vottene er strikket i Mitu fra Rauma og str. 3-4 år.

Tre julegaver ble også ferdige mens jeg ventet på ny motivasjon til det blå strikketøyet på pinne 2,5.....

Marte Helgetun, igjen....

Enkel og rask å strikke, pen å se på og sitter tilsynelatende godt.
Det må jo bli en gjenganger.
Pinne nr. 5 og nepal fra drops, strikket med enkel tråd, i grått denne gangen.

Vi har fått vinter i nord og disse havner i avdelingen for gaver.

Vinter

På torsdag kveld var høsten over og små hvite snøfnugg kom dalende så stille over byen og gjorde verden sakte men sikkert hvit.
Dro på strikkekafe i nydelig høstvær og kjørte hjem i vintervær.

Stemorsblomstene mine som ble plantet tidlig i mai måtte se seg slått etter en lang sesong og annen gangs blomstring.

Da jeg kom hjem hadde snøværet gitt seg og etterlatt seg et fint hvitt lag på bakken, stjerneklart og måneskinn. Og helt stille i nabolaget.....
Det er da man bare må stå en liten stund å bare nyte stillheten og den spesielle lukten av vinter.

Fredag morgen så det sånn ut....

...... og jeg bare regner med at det var jubelstemning i mer enn ett småbarnshjem.
Pusen derimot er sur!

Han er en typisk utekatt men hater dette hvite, noe som ofte resulterer i rampestreker inne!
Strikkestæsj som ligger på stuebordet er kjempemorsomt å skyve ned i golvet og gjerne helt under sofaen sånn at jeg ikke finner det og garnnøstene kan oppfattes som de skumleste monster som straks må angripes.....