Mannens genser begynner å bli sliten og det er på tide med en ny.
Jeg kjøpte garnet på ettervinteren en gang jeg var innom på rema og de hadde nok av bunnfargen fra samme parti, mor Aase superwash.
Garnet ble lagt på vent og den gamle genseren ble målt ved første anledning.
Hadde lite lyst å begynne på et så stort og tungt arbeid i sommer så det ble liggende, og liggende....
Lysten til å begynne glimret med sitt fravær og utpå høsten følte jeg et viss press for å komme igang, spesielt siden jeg bare kunne strikke når han var ombord.
Halvveis ut i nest siste "tur" før jul tok jeg mot til meg å fant fram posen med garn og passende pinner.
Lappen med målene på gammelgenseren var antakelig lagt på en veldig lur plass, har fremdeles ikke dukket opp, og genseren var selvfølgelig med på jobb.
Litt måling på en annen genser, en titt i ett mønster og en hel del spekulering senere tok jeg sats og gikk igang med strikkingen.
Før han kom hjem på fritur var jeg nesten ferdig med bolen, trengte å måle før jeg felte for hals, og var halvveis på første arm.
Etter en måneds pause og ny måling av den gamle genseren var det bare å kaste seg rundt og få den ferdig, bare 2,5 uker igjen til jul!
Siste søndag før jul ble siste armen sydd på plass og dagen etterpå ble den dampet før den ble pakket pent inn.
Litt høye skuldre men jeg ble ferdig!
Og der burde historien endt men sånn ble det IKKE!
Jeg har klart å strikke den for kort!!
I iveren etter å bli ferdig har jeg klart å måle feil.....
Planen nå er å maske av over vrangborden, strikke på de nødvendige cm og maske sammen igjen.
Svigermor har sagt seg villig til å hjelpe når det skal maskes sammen igjen for det kan jeg ikke.
Mens jeg venter på tiltakslysten ligger den der på sofaen som en evig dårlig samvittighet.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar