Bomkjøp...

Jeg skulle strikke genser til pappa og for mamma er det bare vanlig ull som gjelder (trusler om vaskenekt ved superwash garn...)
Det tilhører sjeldenhetene at jeg kjøper garn på rema, unntaket er det tynne bomullsgarnet til kluter.
Jeg går jo forbi den garnhylla hver gang jeg handler og en fredag på helgehandel la jeg merke til en fin blåfarge og "svopp" så var garn til en genser med hjem.
Trodde jeg hadde kjøpt vanlig ull og var igang da jeg oppdaget at ulla kunne vaskes i maskin. Ingen superwashmerking men usikkerheten snek seg innpå, vaskeanvisningen nevnt for mamma og jeg endte ut på ny garnhandel.
Resultatet ble da en pose garn til overs....

Irritasjonsmomenter er det like greit å kvitte seg med fortest mulig og jeg begynte på en liten mariusgenser.
Trodde det skulle være en smal sak å få tak i noen nøster mønsterfarge og oppdaget at rema kjører tre kvaliteter på dette ullgarnet.
1. Ren ull og håndvask, forferdelig stivt og stikkete.
2. Ren ull, ullprogram 30 grader.
3. Ren ull, superwashbehandlet og maskinvask 40 grader.
Jeg hadde kvalitet nr 2 og var så heldig å finne mønsterfarge som var lik.

Genseren er strikket i størrelse 4 år med litt ekstra lengde.

En genser monnet ikke så mye i garnposen så jeg strikket to ullbukser og.

De er strikket i størrelse ett og to år.
Mønsteret er fra heftene til Lene Holme Samsø.
Buksen har egentlig brett nede på benet for tanken er visst at buksen skal vokse med barna men jeg har valgt det bort og strikket benet lengre og vanlig vrangbord.
Ser for meg at brett fort blir klumpete under annet tøy og i støvler.
Tar gjerne imot innspill fra de av dere som har erfaringer med brett på bena på bukser og dresser.

Sitter igjen med noen nøster men ikke mer enn at det blir lagt i avdelingen for restegarn til senere bruk.

Og moralen er??
Å sjekke litt med andre som har peiling på ull når usikkerheten melder seg.
Garnet hadde holdt til det tiltenkte prosjektet, kan vaskes i maskin på ullprogram og 30 grader er IKKE det samme som superwash.....

Kameler i kø!

Noen strikketøy altså.....
Å få akutt arbeidslyst en sen og varm sommernatt når man ikke får sove kan gi så ymse resultater.

• Lettere irritert og desperat etter å få sove er ikke noe godt utgangspunkt for å starte et nytt prosjekt.
• Vurderingevnen er noe nedsatt, hele nøster og påbegynte nøster inneholder ikke samme mengde garn og rekker da selvfølgelig ikke like langt.....
• Med garn kjøpt på nett et år tidligere skal det mer enn flaks til for å få tak i mer av samme parti.
• Med hvitt garn tenkte jeg det måtte være grenser for hvor store partiforskjeller det kunne bli og tok sats og bestilte et nøste.
• Så utrolig feil man kan ta!

• Stor forskjell og det er på tide å tenke kreativt.
• Jeg rakk opp, strikket inn en stripe blått mellom og tenkte som så at jeg fikk kjøpe matchende knapper
• Med et bittelite håp om å likevell få nok garn ble jakken litt for kort, riller trekker voldsomt sammen i lengden.
• Når ermene var ferdige med nytt garn, ble det til at jeg tok opp vrangborden for å strikke litt lengre og passet på å få inn noen blå striper her også.

• Jakken ble liggende ganske lenge til modning før den omsider fikk knapper og jeg kan trøste meg med at for en med ikke altfor skarpt blikk så ser det ut som at jakken var tenkt akkurat sånn. Tror jeg....

Mønsteret er hentet fra boken "Babystrik på pinde 3" fra Lene Holme Samsøe.

"Rilletrøje med ribkanter" heter den og er strikket ovenfra og ned med babymerino fra drops i str. 0-3mnd.

Erfaringen min er nok at med dette garnet ihvertfall går det litt mer enn mønsteret sier, ikke mye men nok til å skjære tenner hvis man har bare akkurat det som står. Og da teller jeg ikke de som ikke har såpass engang men fremdeles tror det skal gå...

Mannen som ikke var hjemme mens dette pågikk fikk nok mer enn et frustrert foredrag om dette pr telefon og konkluderte etterhvert at her ble det svelget den ene store kamelen etter den andre og jakken er for ettertiden blitt omtalt som kameljakken.... 

Ting tar tid i sommervarmen.....

Mamma har lenge snakket om at pappa skulle hatt seg ny arbeidsgenser, sånn passe tykk ullgenser for å ha under kjeledressen.
Det burde jo ikke være noe hokus pokus, men så er det dette med motivasjon og mange andre strikkerier som fristet mer....
Når endelig garn og et lite snev av motivasjon var på plass ble det sommer i nord.
Her vil nok de med såkalt "inside information" stusse litt for pappa har bursdag i juni og sommeren kom ikke for alvor før i juli...
Med andre ord var nok strikkedamen allerede kraftig på etterskudd og temperaturer på 30 grader oppmuntret ikke til store, tykke strikkerier og det ble lagt litt til siden (men da var jeg godt i gang!)

Nå er genseren overlevert og passet akkurat.
Den er strikket i østlandsgarn på pinne 3,5 og er strikket på enkleste vis, ensfarget og raglanfelling.

Til mitt forsvar må jeg si at for første gang på mange år har ullgarderoben ligget stort sett urørt gjennom sommeren så behovet har ikke vært prekært.
Heldig med den!

Striper er visst tingen i år....

Jeg har alltid vært glad i striper når jeg strikker med rester.
I år derimot har planlagte striper blitt en slager på mine pinner, det startet riktignok litt tilfeldig fordi jeg ikke hadde nok garn til to sett. (Stripegenserne til tvillingene)
Gjennom vår og sommer har jeg vært travelt opptatt med å strikke til guttene mine, tante sine gull, men Lillemann må jo også få litt nå som det går mot kaldere tider.

Her er jeg tilbake igjen til klassiske restestriper.
Sokkene er strikket i viking sportsragg og alt det grønne ble brukt opp. Har litt mer svart garn til bunnfarge for i hvertfall et par til med stripesokker.
Vottene er strikket i de siste restene jeg hadde av Lima fra drops. Her var det hårfin beregning (og litt flaks?) og stor spenning om det skulle bli nok garn. Det holdt akkurat....

Restestrikk

Jeg hadde egentlig satt strek og var klar for å sende pakken med sommerens strikkeoppresterprosjekt, men så fant jeg ut at jeg skulle strikke noen babyluer til....

Nå skal pakken sendes og mottakeren er Amadia og Handicrafts Made With Love.