Selvfølgelig får nevøene merkeklær hos tanten....

..... jeg vil jo det beste for småguttene!
"Vil det beste for barna" har jeg lest noen ganger de siste dagene når foreldre skal forsvare svindyre klær til sine små.

Hva man legger i det begrepet kan diskuteres, men brukt i denne sammenhengen kjenner jeg at jeg undres litt.....
Hva er viktigst? At barnet ser ut som det er hentet ut av en katalog eller har tøy som tåler lek og søl uten at foreldrene får panikk??

Jeg kjøper klærne til guttene hos HM, cubus, name it og kappahl, og de holder absolutt mål for bruk og vask.

Men ullklærne, de er ekte tantestrikket med tilhørende merke.

Og hva skjuler seg bak dette merket??

¤ Tøyet er strikket i kjærlighet til akkurat dette barnet.
¤ Det er omsorg i hver eneste maske.
¤ Det ligger mange timers arbeid i hvert plagg.
¤ Det er ikke masseprodusert og kanskje det eneste i sitt slag. Ganske eksklusivt spør du meg.
¤ Kvalitet 
¤ Kan produseres etter behov og ønsker
¤ Glede og stolthet over at guttene holder seg varme med tantes klær

Fra tantens strikkepinner blir det klær både til hverdag....

.... og fest

Så ja, de får merkeklær hos tante fordi jeg er glade i dem og ønsker det beste for dem!