Søssa sydame

Da jeg var femten år fikk vi en liten bror, en attpåklatt som det så fint heter.
Jeg var stor jente, nykonfirmert og med stor tro på meg selv og mine håndarbeidsevner.
Dåpskjole skulle jeg selvfølgelig sy til lillebror selv om min erfaring med symaskin nok var heller skral....
Mamma hadde nok ikke like stor tro på det ferdige resultatet så det ble gått til innkjøp av en ganske billig og enkelt bomullsstoff, og en sykyndig nabodame ble innhentet som veileder.
Nabofruen hjalp meg med klippingen og var tilgjengelig hvis jeg trengte hjelp.
Kjolen er ganske enkel, naturlig nok, men vanskelighetene kom på et litt uventet hold.
Mamma sin gamle Singer symaskin var ikke komfortabel med tynt stoff og nektet og sy sikksakk som overkast på delene!!!!
Enkel rettsøm gikk greit.
Kjolen ble ferdig og tatt i bruk en januardag for 20 år siden, med en stolt storesøster som fadder.

Nå har lillesøster fått sitt første barn og kom hjem for å døpe den lille.
I dåpskjolen som jeg sydde til vår minstebror, med en stolt tante som fadder!

En nydelig liten gutt som er noe betenkt over ideen om en noe så lite mandig påkledning som kjole og blondelue.....

Jeg overlater til dukken å vise kjolen i sin helhet.

I etterkant av barnedåpen gikk jeg til innkjøp av egen symaskin for konfirmasjonspenger og sømmene ble kastet over da.
Sydame ble jeg ikke, har et heller anstrengt forhold til symaskinen selv om det blir hentet frem når jeg må.