Mariustunika

Jeg lånte strikkeheftet med klassikere fra sandnesgarn hos svigermor i høst, meningen var å strikke noe til meg selv.
Høsten gikk og vinteren med, ingen genser til mor.
Hadde jo så mye annet jeg bare måtte strikke.....
Mange små i vente nå på vårparten som skulle ha strikkeklær, mye morsommere enn å strikke til meg selv.

De små er kommet til verden og har fått sine strikkeklær.
Nå ble det tid til å strikke til meg selv, selv om kalenderen viste vår.....
Men som kjent er våren og til tider også sommeren ganske lunefull her nord så ullgenserne er aldri pakket så veldig godt bort.
Så er det dette med strikkefasthet og jeg ante uråd når jeg var kommet nesten opp til mønsterborden, men da var jeg kommet så langt at jeg strikket ferdig og så ble det som det ble.
Tunikaen ble fin den men litt for liten til meg selv.
Ingen katastrofe i så måte, jeg kunne bare få meg mere garn og strikke den en størrelse større...
Jeg har strikket den i babyull fra vikinggarn og da jeg skulle kjøpe mer fikk jeg beskjed om at det kunne ta noe tid før de fikk inn nytt.
Vikinggarn har ikke vært fornøyd med produsenten (mye knuter i garnet) og er på leiting etter ny....

Da sitter jeg med en for liten mariustunika, ca str. xs, og ingen ny i sikte ennå, men kanskje noen andre kan bruke den.
Marius er visst ikke tingen for meg akkurat nå siden jeg også strikker en genser som ble nesten ferdig da garnet tok slutt.....
Har ingen problemer med å få tak i mere garn men ikke rett parti så jeg avventer litt for å se om det ordner seg.