Først ut fra boken til Klompelompe ble babyteppet "Byssanlullteppet".
Jeg har strikket det i karisma fra drops og valgte en blågrønn farge.
Det ser kanskje vanskelig ut å strikke men mønster er veldig greit og jeg lærte det ganske fort sånn at jeg slapp å sitte med boken i fanget.
Ferdig mål på teppet etter vask og litt strekk ble 73x82 cm og da har jeg brukt litt mer garn enn det står i mønsteret.
Gjennom sommerens farting er det blitt to tepper til.
Et teppe i en litt ubestemmelig farge. Rosa, rosaoransje??
I alle fall, det er strikket i lanett og målte 62x72 cm etter vask.
Det blå/grå er strikket i babyull og målene på det er 70x75 cm.
Alle tre teppene er vasket, pakket og merket, klar for Amandaprosjektet og en liten som trenger litt ekstra varme og omsorg.
søndag 18. oktober 2015
torsdag 1. oktober 2015
Marius til tante sine gutter
Marius er nesten blitt litt obligatorisk i garderoben til små barn synes jeg, minst en gang men kan gjerne gjentas.
Tantegullet fikk en første vinteren og den har vært i bruk til tvillingene også men det var jo minst en for lite og nå er den altfor liten i alle fall.
Så denne sommerens prosjekt har vært Marius til alle tre.
Jeg har vært litt bevisst på å bruke litt forskjellige farger til guttene og da spesielt tvillingene, men en gang må det være lov med ett unntak.
En søskenflokk oppkledd i Marius er jo bare helt nydelig!
Småguttene har bursdag midt i september så det passer utrolig godt med ny ullgarderobe til vinteren.
Storebror får også ny, det fikk han jo før tvillingene kom til også.
Genserne er strikket i str 6 år og 2 år med ekstra lengde.
Buksene er strikket i 2 og 4 år og benlengde endel lengre enn fjorårets bukser.
Jeg kjøpte garn i mai under det store dropssalget, Karisma.
Et søskenbarn som selv strikker mye og som var på jobb denne dagen lurte selvfølgelig på hva jeg nå skulle strikke og det umiddelbare spørsmålet var om jeg skulle strikke lue også.
Neida, ingen planer.
Jeg sendte skrytebilde til henne da jeg hadde festet trådene på genserne og fått de dampet, buksene var også klare og ventet bare på damping og strikk.
"Har du strikket luer også?"
Neida, fremdeles ingen planer.
Hva skjedde??? Jeg hadde jo endel garn igjen....
Så da ble det komplett Mariussett til alle tre guttene mine.
Alle som har prøvd å få en aktiv snart toåring til å posere fint foran kamera i de nystrikka ullklærne vet at det er et nokså håpløst oppdrag!
Så da er det bare "å legge seg på hjul" og knipse vilt og uhemmet i håp om at i hvertfall ett kan bli brukbart......
Tanten har lært at det er nyttesløst å huske hvor stort forrige plagg var så jeg måler og skriver opp lengde og vidde på plaggene før de blir overlevert.
Da blir det så mye enklere neste gang jeg skal
skal strikke noe.
Det bør jo helst være minst like stort, helst litt større.....
Tantegullet fikk en første vinteren og den har vært i bruk til tvillingene også men det var jo minst en for lite og nå er den altfor liten i alle fall.
Så denne sommerens prosjekt har vært Marius til alle tre.
Jeg har vært litt bevisst på å bruke litt forskjellige farger til guttene og da spesielt tvillingene, men en gang må det være lov med ett unntak.
En søskenflokk oppkledd i Marius er jo bare helt nydelig!
Småguttene har bursdag midt i september så det passer utrolig godt med ny ullgarderobe til vinteren.
Storebror får også ny, det fikk han jo før tvillingene kom til også.
Genserne er strikket i str 6 år og 2 år med ekstra lengde.
Buksene er strikket i 2 og 4 år og benlengde endel lengre enn fjorårets bukser.
Jeg kjøpte garn i mai under det store dropssalget, Karisma.
Et søskenbarn som selv strikker mye og som var på jobb denne dagen lurte selvfølgelig på hva jeg nå skulle strikke og det umiddelbare spørsmålet var om jeg skulle strikke lue også.
Neida, ingen planer.
Jeg sendte skrytebilde til henne da jeg hadde festet trådene på genserne og fått de dampet, buksene var også klare og ventet bare på damping og strikk.
"Har du strikket luer også?"
Neida, fremdeles ingen planer.
Hva skjedde??? Jeg hadde jo endel garn igjen....
Så da ble det komplett Mariussett til alle tre guttene mine.
Alle som har prøvd å få en aktiv snart toåring til å posere fint foran kamera i de nystrikka ullklærne vet at det er et nokså håpløst oppdrag!
Så da er det bare "å legge seg på hjul" og knipse vilt og uhemmet i håp om at i hvertfall ett kan bli brukbart......
Tanten har lært at det er nyttesløst å huske hvor stort forrige plagg var så jeg måler og skriver opp lengde og vidde på plaggene før de blir overlevert.
Da blir det så mye enklere neste gang jeg skal
skal strikke noe.
Det bør jo helst være minst like stort, helst litt større.....