Bella

Jeg har sett den mye på diverse strikkesider og blogger, og den er nydelig.
Nå skjønner jeg også hvorfor den er blitt en gjenganger hos mange, nydelig og enkel å strikke.
Kan det bli bedre??

Vi snakker Bellatunika fra Lene Holme Samsøe.

Jeg har en bestemor som smått bestiller klær til barnebarna, to jenter.
Og med bare smågutter "på privaten" å strikke til så er jeg ikke særlig tungbedt når det gjelder å strikke "jentestæsj".
Å finne like kjoler i str. 1 og 4 år var enklere sagt enn gjort og disse tunikaene var som skapt for formålet.
Eneste problemet er at de skal strikkes i to forskjellige garntyper, den ene i pinne nr. 3 og den andre pinne 3,5.
Jeg fikk en type garn, merinoull fra sandnesgarn (deilig garn forøvrig) til pinne nr 3,5 som til den største tunikaen.
Men hva får ikke en strikkedame til??
Har også den siste boken fra Samsøe med en lignende tunika i tilsvarende garn og str. 1år.
Kikket litt på den for maskeantall og tilpasse det til mønsteret og vips, Bella i ett år og samme garn som den i 4 år. Mulig den blir litt lang oppe men høyden var det lite å gjøre med uten å ødelegge mønsteret.

En strålende fornøyd bestemor var innom før helgen og hentet dem, og avleverte en pose garn til neste kjole.....

Osloanorakk

Det måtte jo ende på mine strikkepinner også, en osloanorakk.
Med mye rester etter jakkestrikking sammen med litt nytt garn gikk jeg igang.
Jeg har brukt nepal og innså vel egenlig før jeg startet at det kom til å bli full kræsj med strikkefastheten. La opp til størrelse 4 år og strikket starten for å deretter måle bredden.
4 år ble da til ca 2 år og lengdene er strikket med det utgangspunktet.
Egentlig er den ikke vanskelig å strikke, fort går det også, likevell endte jeg med å strikke overstykket fire ganger tror jeg. Fikk bare ikke maskeantallet til å stemme etter endt felling, alt for mange hver gang (men likt!)
Feil i mønsteret? Var det noe jeg hadde misforstått?? Eller bare tellefeil??
Etter litt rådføring på strikkesiden hvor flere insisterte på at mønsteret var riktig måtte jeg lete etter feilen et annet sted.
Og gjett hvor den lå?? Jeg hadde jo maskeantallet til fire år men strikket resten etter to år, klart det måtte bli for mange masker igjen. Noen fellerunder til og alt stemte på en prikk!

Knapper har vist seg å bli en utfordring etterhvert siden utvalget blir stadig mindre her i byen, men det ordnet seg til slutt denne gangen også.

Grønt er skjønt, eller....?

Følte meg så dristig der jeg sto på husfliden og skulle kjøpe garn til lue, kan jo ikke bare strikke blått til småguttene.
Storebror får brun lue, rester etter en nøstebarndress. En tvilling får grå, også det rester etter et annet prosjekt.
Og så tvilling nr to, lue i kjøpingsnytt garn. Jeg kunne strikket i rosa, rester etter atter en nøstebarndress, men nei. Det hadde vært dristig men det får da være grenser! Jeg kunne også valgt en lysere grå, ehhh rester etter en jakke fra nøstebarn, men guttene er like nok som det er og vanskelige å skille fra hverandre. Tante har et behov for fargekoder!
Så altså, av alle farger jeg kunne valgt ble det grønn, veldig grønn.
Fargen er jo frisk, lett melert og egentlig litt tøff! Eller skrekkelig??
Et stykke på vei med lua snek usikkerheten seg frem og etter å ha vist den til husets ungdom var beskjeden klar. Helt forferdelig og hun ville aldri ha kledd en sånn lue på en unge.
Tja....

Bilde av starten ble sendt til mamman og hun kunne ikke skjønne at dette var stygt.
Luen er strikket ferdig og så får vi se. Men denne blir gitt bort med angrerett og mulighet for å strikke ny i en annen farge, om mamman endrer mening når hun får sett den på nært hold....

Glemte jeg å nevne den røde luen som også ble strikket?? Rester av noe garn som ble kjøpt for å bruke sammen med noen andre rester..... Noen som kjenner seg igjen i denne runddansen?

Alle luene er strikket i størrelse 1 år i nepal fra drops og mønster fra Marte Helgetun.

Og så over til restene.
Luen til storebror er vist før, og er rester etter den første nøstebarndressen jeg strikket da jeg skulle bli tante igjen.
Det grå tror jeg er rester etter luer jeg strikket til jul, Marte Helgetun selvfølgelig.
Det røde garnet er rester etter en osloanorakk som ligger på badegolvet i press, bilder kommer snart.

De eller nevnte rester er fra denne nøstebarndressen og denne kragejakken fra nøstebarn.

Nå strikker jeg tøfler av ymse rester fra nepal som skal toves, mens jeg venter på en bestemor som skal komme innom med kjolegarn.

På reise, igjen...???

Damen som nesten alltid sitter hjemme har vært på tur igjen, under en mnd siden hun kom hjem sist!
Dåp var målet denne gangen også men et betydelig mer ruvende dåpsbarn, 84 meter langt faktisk.
Mannen har fått seg jobb som skipper på en veldig ny båt (les - ikke helt ferdig) og forrige helg var det dåp i Fosnavåg og påfølgende festligheter i Ålesund.

Dagen før, fredag, var det hektisk aktivitet på verftet for å bli ferdig nok til at båten kunne dra derfra.
Noen tok livet aldeles med ro.....

Vi kom oss avgårde utpå ettermiddagen og startet turen fra Leirvik i Sogn og oppover til Fosnavåg i nydelig vær.
Slettes ikke så ille dette, å tøffe seg nordover vår vakre kyst med strikketøyet i fanget...

Etter dåpen ble det festmiddag i Ålesund med mye godt på bordet, en riktig så festlig kveld ble det!

Strikketøyet har selvfølgelig vært med på festlighetene og i løpet av turen ble det et amandateppe.
Det er strikket i babyull fra trysilgarn på pinne nr.3 og 139 masker. Har strikket riller, annenhver omgang med blått og grått. Ferdig mål før vask ble 59x64cm.

Jeg var innom en liten lokal butikk i Leirvik som hadde en liten garnkrok med bl.a babyull fra gjestdal, flerfarget i fine farger. Men jeg hadde bestemt meg for å ikke kjøpe noe så tidlig på turen for bagasjen skulle flyttes daglig gjennom helgen (altså ikke mer å flytte enn høyst nødvendig). Sparkjøp lurte litt i bakhodet, det er nok en stor del av sannheten. Må si jeg angret litt når jeg kom til Bergen for sparkjøp hadde ikke disse fargene i babyull, bare i silja som også går fint til amandatepper.
Jeg burde kjøpt disse nøstene hos damen i Leirvik, sånn "distriktspolitisk korrekt", men i etterpåklokskapens navn...... Ja dere vet!

I en strikkebutikk nesten helt ute ved akvariet i Bergen fant jeg endelig de to siste bøkene til Lene Holme Samsøe som jeg har lett etter en stund. LYKKE.

Jeg har hatt en begivenhetsrik tur og har fått sett mye av norges kyst som jeg ikke har sett så mye av tidligere.
Hurtigbåt fra Bergen innover sognefjorden et stykke, Med Stormy fra Leirvik til Fosnavåg og deretter videre til Ålesund. Og samme vei tilbake. I nydelig vær hele turen.
Til og med over Stadt.....

Beklager noe ymse kvalitet på bildene. På min maskin blir bildene klarere når jeg går inn på hvert enkelt....