Restekjole

Kan ikke bare strikke babytøy, restegarnet må også ha litt oppmerksomhet.
Restegarnstrikking er vanskelige greier og det er fort gjort å ende med nye nøster....
Jeg har hatt restene av østlandsgarn for meg og strikket en liten selekjole, str. 1 år.
Utgangspunktet er selekjolen med mariusmønster, opplegg og lengder, resten ble til underveis.
For at kjolen ikke skulle bære for sterkt preg av restegarn valgte jeg å kjøpe et nøste av den lyseblå resten slik at hele overdelen ble ensfarget.
Men jeg har mindre rester etter kjolestrikkingen!

Babytepper

I serien "fargeløse innlegg" er vi idag kommet til babyteppene.
De er strikket på enkleste vis, fra hjørne til hjørne i babyull og med pinne nr. 3,5.
Jeg har bevisst sørget for at alle trådender er holdt til kanten og avsluttet teppet med en omgang fastmasker med påfølgende krepsemasker. Dette for å få en fastere kant å feste trådene i, usynlig og sterkere, og så blir det en litt penere avslutning på teppet.
Det gikk med nesten åtte nøster på hvert teppe og størrelsen ble ca. 1x1 meter.

Luer og votter

Å starte et nytt prosjekt en sen nattetime jeg ikke fikk sove viste seg å være bare sånn passelig lurt.
Da jeg tok frem den påbegynte luen noen dager senere stusset jeg litt over at den virket liten.
En liten kontroll i mønsteret på lettstrikka babylue fra nøstebarn og jeg kunne konstatere at minste størrelse ikke var 0-3 mnd men prematur...
Hva gjør man da??
De fleste hadde sikker dratt ut pinnen og startet på nytt, en størrelse større.
Neida, ikke denne tanten her, hun strikket luen ferdig og en til, fremdeles str. prematur.
Det er jo ikke sikkert småtrollene har så veldig store hoder, og blir de for små (håper jo egentlig det!) så kan de jo overføres Amandaprosjektet.
Men jeg har også strikket to til i den egentlig planlagte størrelsen.

Lettstrikka babylue fra nøstebarn holder faktisk det den lover, den er lettstrikka og når man i tillegg gjør en liten vri blir den også monteringsfri og helt uten søm i bakhodet.
Nå gjenstår det bare å se om den også sitter godt...

Votter er det også blitt så nå nærmer startpakken seg ferdig.

Randis lang-smale rillesokker uten sømmer

Små føtter trenger varme sokker, sokker som sitter.
I min jakt etter gode sokker fant jeg noen gjennom Amandaprosjektet.
En dame som strikker mye til prosjektet hadde noen fine sokker som hun var så snill å dele mønsteret på.
Hun har fått gode tilbakemeldinger på sokkene og da stoler jeg på at det skal fungere på småtrollene også.
Det gikk ikke mye garn med til to par, hele 33 gram baby merino fra drops.....

Mamma har et veldig sterkt ønske om å ikke vite kjønn. Foreldrene har valgt å være åpne om hva det blir men vi må prøve å respektere hennes ønske om å leve med spenningen til de blir født.
Men tante greier ikke helt å holde seg til bare hvitt så det vil bli noen kjedelige svart/hvitt bilder fremover, fargene får dere se når tvillingene er kommet til verden.

Tusen takk til Randi som delte mønsteret med meg.
De var veldig enkle å strikke så jeg ser ikke bort fra at det blir flere sånne.

Babystrik på pinde 3

Da er de to første buksene ferdige og fotografert på en klessnor laget for formålet i full fart.
Mønsteret er hentet fra heftet "Babystrik på pinde 3" fra Lene Holme Samsøe.
Fasongen ser veldig fin ut, høyt liv, smale bein og lang ribb som kan brettes ned etterhvert som babyen vokser.
Den er ikke strikket høyere bak. Det går sikkert bra på en så liten bukse men tror jeg skal gjøre det om jeg strikker flere.
Jeg gjorde en stor bestilling av Baby merino fra drops da de hadde salg i Mai og det angrer jeg ikke på, et nydelig garn å strikke med og plaggene blir utrolig myke.
Jeg strikker sjelden minste størrelse på babytøy men til tvillingene går jeg for det. Har ingen tro på at det blir veldig store unger, storebror var lang men veldig tynn og nå er det to....

Takk til Toril som hjalp meg med mønsteret når min lokale Sandnesgarnforhandler ikke var videre interessert i å hjelpe.
Heftet kan bestilles hos sandnesgarn for de som er interessert.

Kar for sin kilt

Det må innrømmes, en oppstaset mann i kilt er pent.
Under fjorårets ferie i Edinburgh var det mange varianter å se, alt fra den litt "sjabby" påkledte til bryllupsklar. (så et brudefølge på Edinburgh castle).
Nå kan man jo ikke stille seg opp å fotografere i øst og vest helt uhemmet (har da litt folkeskikk), så gatemusikantene sto lagelig til.

Sekkepipen er ok i små doser på passende steder, ellers tar den seg best ut uten lyd.
Den er heller ikke instrumentet for de med dårlig mage.....

I en av de mange kiltbutikkene som vi fant på vår vandring gjennom gatene satt denne damen.

Ikke så veldig ivrig etter å bli fotografert, men jeg fikk lov om hun slapp å se opp.

Damer bruker ikke kilt men mange butikker hadde endel kjoler som var sterkt inspirert, både med mye og mer sparsom bruk av tekstil.
Fristelsen ble for stor....

 

 

Kjolen er todelt, skjørt og snøreliv.

Hadde nok pådratt meg endel oppmerksomhet i det norske selskapslivet i den kjolen!
Med en prislapp på rundt 7000 norske kroner så ble den hengt pent på plass etter prøvingen, jeg har da bunad og er stolt av den. Men morsomt å prøve.